Dokumentaren om Grimsbys opprykkssesong er rørende, men sliter også med sin form i historisk presens.
DOKUMENTAR
«All Town Aren’t We»
England 2024. Regi: Jack Spring og Giles Andersson. Shush Films.
Med: Harry Clifton, John McAtee, Thomas Turgoose, Lloyd Griffith, Ryan Reynolds m. fl
Har blitt vist på kino i Cleethorpes. Kan fortiden sees på Mariners TV for £10 i 24 timer. Vil bli tilgjengelig på en strømmetjeneste som TV-serie i tre episoder.
«All Town Aren’t We» har gått to uker på kino i Cleethorpes for fulle saler og har i skrivende øyeblikk 9,8 på IMDb når de lokale har talt, men hvor god er den egentlig?
Vel ATAW vil fort bli sammenlignet med «Welcome to Wrexham», men man oppnår aldri den samme nærheten, noe som bokstavligt talt understrekes med en rekke dronebilder som fyllstoff mellom kamphøydepunkter og intervjuer. Hovedproblemet er at filmen ble klippet i sammen av andres bilder etter at det fantastiske opprykket var klart for drøye halvannet år siden. Noe flue på veggen opplevelse blir det dermed naturligvis ikke selv om representantene fra klubben er åpne nok i sine intervjuer.
For å skape en rød tråd kryssklippes det hele altså med en rekke intervjuer av både klubbrepresentanter, supportere og lokale nasjonalkjendiser, samt stjerneopptredener av Mr-Deadpool-himself Ryan Reynolds og «han andre fyren» på link fra USA. Intervjuene tar for seg utviklingen underveis, men her skurrer det til tider litt i den historiske presensformen mellom intervjuobjektene.
Det som løfter det hele er det fantastiske kampbildene som ble tatt av Liam Emmerson på vegne av klubben.
At alle intervjuene har blitt filmet foran det samme svarte backdroppet gjør det litt ensformig. Å ha blitt tatt med hjem til intervjuobjektene hadde gjort det mer forseggjort. Nå skal det sies at produksjonen til Shush Film ikke har de samme midlene som Hollywood, så da får man ta slik kosmetikk med en klype lettsaltet torsk.
Det som drar voldsomt opp er at man har en fantastisk historie å fortelle. Grimsbys Play Off-drama er nesten for godt til å være sann. Da har man faktisk en mer Hollywood-ending enn Hollywood-gutta har fått til på Disney+.
Filmen (og den fremtidige TV-serien) starter med å sette det hele i et historisk perspektiv. Fysioterapaut og klubblegende Dave Moore setter byens fiskerihistorie i perspektiv uten at det dveles for mye om det. Lloyd Griffith snakker om at man alltid har vært vitsen lett hjulpet av navnet. Det vies også tid til Alan Buckley, som skal vise hva slags potensiale klubben har da han løftet klubben til nye høyder på nittitallet.
Når det er unnagjort vises en graf med ligaplasseringene under tidligere formann John Fenty, før Ian Holloway står der med six-pencen i hånda og man hører liksom-radio tatt opp i post. Man går aldri helt i dybden på klubbens fall, noe som hadde vært en meget interessant historie å fortelle. Det har nok en sammenheng med at klubbens nye formenn er delaktige i produksjonen og ikke ønsker «å gå der».
Man skyves inn i hovedfortellingen når eierskapet er i boks og Paul Hurst vender tilbake som manager uten at han unngår nedrykket fra League Two.
Så følger man jubelsesongen hvor det klippes pent i de vakre bildene til Liam Emmerson. Det hele er pimpet opp med litt overdramatisk spenningsmusikk, som dessverre er noe ensformig i lengden. Ja, jeg forstår at man ikke har hatt råd til å hyre inn Hans Zimmer, men litt variasjon hadde ikke skadet.
Den siste tredjedelen vies til selve Play Off-kampene og her har man jo det unike i historien.
Wrexham har vunnet fans over hele verden for sin serie. Når serien om Grimsby kommer på en strømmetjeneste spørs det vel om man får samme drahjelpen til å se det hele uten verdensstjerner?
En sesong to om FA Cup-eventyret forrige sesong sies å være på trappene, men det lille produksjonsteamet sies å ha andre prosjekter å konsentrere seg om nå, så det kommer muligens an på hvor bra denne kortserien slår an?
Undertegnede er selv Grimsby Town-supporter på sin hals og jeg lar meg selvsagt underholde, selv om det kanskje ikke kan høres slik ut i min småharske beskrivelse. Her har jeg prøvd å være nøytral og når jeg har vurdert serien opp mot de beste i klassen vitner det om at jeg har meget stor respekt for produktet. Hele tre ganger underveis fikk jeg våte glugger, så noe har man utvilsomt lykkes med.
Håpet er jo at serien kan slå an til fotballsupportere verden over som kanskje ikke har fått med seg Grimsby Town og vil revet med av den utrolige historien og de ville supporterne.
Vi matcher dessverre ikke dybden til seriene om Wrexham og Sunderland, så verdensherredømme tviler jeg noe på, men det er en sult for slike fotballserier som vel er den nye «True Crime» i strømmeverden, slik sett er timingen perfekt.
«All Town Aren’t We» er et must for alle Grimsby-supportere og er godt verdt en kikk inne på Mariners TV nå.