Jeg har tidligere laget en sak om Grimsbys reise til Island i 1986. Femten år senere skulle man reise utenlands igjen, denne gang til nabolanda Sverige og Danmark!
Før ITV Digital kollapsen hadde Grimsby masse penger og la preseason til Skandinavia. Både i 2001 og 2002 hadde man base i sørvest Sverige og pendlet over Øresundbrua mellom Sverige og Danmark.
Grimsby har sjelden spilt utenfor øyriket. På femtitallet var man to ganger i Tsjekkoslovakia, mens man på åttitallet altså var på Island.
I 2001 var Lennie Lawrence manager i Grimsby. Han hadde gode kontakter til Skandinavia, blant annet var hans gode venn Roy Hodgson manager i FC København.
Det var derfor naturlig at man dro over den gangen, året etter var Paul Groves manager. Så det var utvilsomt at Skandinavia hadde gitt mersmak.
2001
Grimsby lå i treningsleir i Höllviken, men trente også på anlegget til Malmö hvor Zlatan Ibrahimovic ennå spilte.
Spillerne var i syvende himmel for å få være med på turen som Costcutter sponset. Steve Livingstone slet med en hofteskade, men hadde holdt det skjult helt til man landet i Sverige!
«Herregud, dette er jo akkurat som å ta deg med på ferie,» ropte en sint Lawrence til Livvo da han forstod bedraget.
Den storvokste spissen skulle da også feste hardt sammen med den drikkfeldige Tony Gallimore under oppholdet skal vi tro John McDermott biografien.
21.07.2001 Ystad – Grimsby 2-2
Ystad idrottsplats, 400 tilskuere
Grimsby: Danny Coyne, John McDermott, Alan Pouton, Paul Groves, David Smith, Danny Butterfield, Menno Willems, Wayne Burnett, Stuart Campbell, Bradley Allen, Phil Jevons.
Grimsbys første kamp på svensk jord noensinne og deres første utelandstur på 15 år. The Mariner lå bak to ganger, men halte i land et uavgjort resultat etter mål av Stuart Campbell og Alan Pouton.
Etter kampen fikk spillerne litt fri og kvelden ble benyttet på Malmøs vannhull. Hele laget var ute på livet under hele oppholdet etter dette.
23.07.2001 Trelleborg – Grimsby 0-2
Vångavallen, 931 tilskuere
Grimsby: Steve Croudson, John McDermott (Menno Willems 61′), Stian Thomassen, Paul Raven (Paul Groves 46′), Tony Gallimore, Danny Butterfield, Alan Pouton, Stacy Coldicott, Bradley Allen (Phil Jevons 61′), Jonathan Rowan (Stuart Campbell 61′), Michael Jeffrey.
Her møtte man et sammensatt bylag fra Trelleborg. For Grimsby spilte den norske prøvespilleren Stian Thomassen.
Michael Jeffrey og Jonathan Rowan scora for Grimsby.
Spillerne tok også turen på den lokale nudiststranda og Wayne Burnett hadde med kamera! Folk ble rasende! Over en sanddyne så man plutselig Tony Gallimore i Adams drakt med en sigarett i den ene hånden og en øl i den andre!
Hotellet lå også ovenfor et annet hotell og spillerne hadde oppdaget et par som ikke akkurat trekte foran gardinene under akten. Tony Gallimore stod i fjerde etasje og heiet da han mistet røyken. I et forsøk på å få tak i sneipen falt han over terrassen. Heldigvis var det et halvtak ovenfor en bar lengre nede slik at Gally kom fra det i live! «Så du det? Jeg klarte til og med å fange røyken,» sa Gallimore etterpå skal vi tro boken «It’s not all Black & White».
25.07.2001 Køge – Grimsby 1-1
Ishøj stadion
Grimsby: Danny Coyne, John McDermott, Paul Raven, Paul Groves, Tony Gallimore, Danny Butterfield, Wayne Burnett (Stacy Coldicott), Menno Willems, Stuart Campbell (Bradley Allen 45′), Jonathan Rowan (Michael Jeffrey), Phil Jevons.
Tidenes første skandinav som spilte for Grimsby var Køges Edvin Hansen, han fikk seks kamper i 1946/47-sesongen.
Laget fra Syd Sjælland gikk til pause med ledelsen, men Alan Pouton brang balanse i regnskapet like etter pause fra krittmerket.
2002
Grimsby fløy inn til Kastrup, men hadde base i Malmø under dette oppholdet. Undertegnede landet fra Stavanger på samme tid som Grimsby ankom. Ikledd en Grimsby drakt fikk jeg lange blikk fra Danny Coyne som kom spaserende mot bagasjebåndet!
Disse turene var ofte satt i stand for å sveise sammen laget og spillerne koste seg vel mye på kveldstid i Malmøs natteliv. Paul Groves var spillende manager og visste at han ikke kunne få den samme respekten som Lawrence hadde. Han samlet derfor de mest garvede spillerne og ga dem grønt kort til å feste så lenge det ikke ble galskap. Dette ble selvsagt utnyttet av spillerne som hadde en heisatur av de sjeldne!
18.07.2002 AB København – Grimsby 4-0
Möllevallen stadion (Skanör), 350 tilskuere
Grimsby: Danny Coyne (Bradley Hughes 76′) – John McDermott (Iain Ward 69′), Tony Gallimore, Paul Groves, Paul Raven (Simon Ford 73′) – Terry Cooke (Chris Thompson 76′), Alan Pouton (Chris Bolder 73′), Stacy Coldicott (Tresor Luntala 60′), Stuart Campbell (Stephen Downes 46′) – Phil Jevons, Steve Livingstone (John Rowan 69′).
Spillerne var henrykt over alle supporterne som hadde tatt turen. Vi var vel ikke mer enn 20 mann, men spillerne klappet til oss og kom bort for å skrive autografer.
Supporterne var også svært hyggelig med meg og sa til stadighet «H’ey matey!» Selv trodde jeg dem presenterte seg som «I’m Eddy» og kunne ikke forstå hvordan samtlige hadde fått samme navn!
Utenfor pølsebua var det også en terrasse hvor formann Peter Furneaux satt og koste seg med en øl. Han forstod at jeg ikke var britisk og var svært interessert i å høre om hvorfor nordmenn likte klubben!
Det danske hovedstadslaget hadde tatt turen til sør-Sverige da kampen gikk i «feriereservatet» Skanör hvor det var en vindmølle et innkast unna banen og kuer som beita bak det ene målet! Sterk Superliga-motstand ga et flatterende resultat for Grimsby som benyttet seg av nitten spillere.
Selv var jeg med på denne touren og da speakeren takket Grimsby og fortalte hvilket hotell dem hadde i Malmø var jeg ikke sen med å booke om hotellet!
Før kampen møtte jeg også to unge supportere som visste hvem jeg var fra nettet. Sittende på en benk i sentrum av Skanör kunne jeg for første gang i livet snakke med Grimsby med klubbens egne supportere.
Grimsbys svake resultater her skyldes nok at Grimsby-spillerne sammenlignet turene til Skandinavia med opphold på Magaluf!
Selv møtte jeg på noen Grimbarians som hadde sett Steve Livingstone flekse i bar overkropp på en nattklubb i Malmø! Tony Gallimore hadde selv en opptreden på en strippestang på en annen klubb!
John McDermott elsket skandinavia i følge boken sin. «Skandinavia er en utrolig plass. Den beste plassen jeg har besøkt tror jeg. Vi kunne ikke forstå hvor vakre kvinnene var over der! Jeg vet at det er en klisje, men i starten pekte gutta på de flotte jentene. Etter hvert gikk vi lei for alle var så vakre! Selv gutta var vakre, noen av dem vakrere enn kvinnene.»
Spillerne leide også sykler for å se mer av Malmø. Selv så jeg Stacy Coldicott på to hjul gjennom gatene!
20.07.2002 Herfølge – Grimsby 2-1
Herfølge stadion, 300 tilskuere
Grimsby: Bradley Hughes – John McDermott, Iain Ward, Paul Groves, Simon Ford – Terry Cooke, Chris Bolder, Tresor Luntala, Stephen Downes – Jonny Rowan, Chris Thompson. Benyttede innbyttere: Danny Coyne, Tony Gallimore, Paul Raven, Stacy Coldicott, Alan Pouton, Phil Jevons, Steve Livingstone.
John «Faxe» Jensen trente Herfølge. Grimsby reduserte ved Jonathan Rowan (bildet) som satte inn en retur fra Thompsons straffe.
Spillerne holdt seg på SAS-hotellet i Malmø under hele turen selv om neste kamp var i Danmark. Jeg støtte stadig på spillerne enten det var på frokostbordet, eller hørte dem hoiende i gangene like ved der jeg hadde rommet mitt.
Her møtte jeg på en hel delegasjon fans fra England og jeg kom godt i kontakt med dem. Etter kampen skjøt vi straffer utpå banen før vi ble bortvist av en myndig klubbdelegat.
Vi ventet vel og lenge på togstasjonen og i følge britene var det nok ikke nødvendig å kjøpe billett fra automaten. Selvsagt kom det en konduktør og hadde kontroll, da var jeg ikke sen med å spille engelsk sammen med de andre og sa at jeg ikke hadde skjønt opplegget. Vi slapp unna da engelskmenn selvsagt ikke forstod dansk…
22.07.2002 Frem – Grimsby 3-1
Valby Idrætspark, 280 tilskuere
Grimsby: Danny Coyne – John McDermott (Iain Ward 70′), Tony Gallimore (Chris Bolder 70′), Paul Raven, Simon Ford (Paul Groves 80′) – Terry Cooke (Chris Thompson 46′), Alan Pouton, Tresor Luntala (Stacy Coldicott 60′), Stuart Campbell (Stephen Downes 70′) – Phil Jevons (Jonny Rowan 60′), Steve Livingstone.
Terry Cooke scorte 1-0 målet for britene etter halvtimen. En nydelig perle fra 30 meter. Den tidligere Manchester United-spilleren hadde evnene. Det ble en vanskelig kamp i Danmark med et heftig regnvær.
Jeg husker jeg møtte forfatteren Rob McIlveen, sønnen hans Will og en annen supporter før kampen og hadde en hyggelig samtale på en kneipe ikke langt fra stadionen. Will ble senere den yngste registrerte Grimsby-spilleren. Da fattern sponsa klubben mot at Will ble registrert i troppen og fikk figurere på lagbildet.
Under kampen satt jeg på siden av en dansk Grimsby-supporter på tribunen. I programmet stod Terry Cooke oppført under navnet Terry Cock. Da han ble byttet av satte han seg på tribunen mellom meg og dansken. Da måtte vi selvsagt vise programmet til Cooke som viste seg å være en veldig hyggelig type.
Det var blåkopi for Grimsby, men Paul Hurst foretok seg en taktisk blunder da han byttet Parslow inn for Palmer. Dermed ble rekken med fire strake seire brutt.
